beleaguer

英[bɪ\'li:gə]
美[bɪˈliɡɚ]
GRE

基本释义

vt.
围攻; 困扰; 骚扰

词性变化

英英释义

Verb
  • 1. annoy persistently;

    "The children teased the boy because of his stammer"

  • 2. surround so as to force to give up;

    "The Turks besieged Vienna"